fredag 26. desember 2008

Det filosofiske hjørnet

Hva er det som egentlig er viktig her i livet? Hva er det vi lever for? Venner, familie, skole, utdanning, penger, Gud, Jesus, selvrealisering, karriere, hjelp til svake, mat eller biler?Hvorfor fins vi egentlig? Er vi et tilfeldig "bang" eller er vi skapt av en allmektig Gud? Er det noen som har funnet svar på hvorfor livet kan være så herlig, men likevel så komplisert og vanskelig? Er helt utrolig å tenke på at det i det hele tatt fins liv, syns jeg! Men Gud mente nok aldri at mennesker skulle skjønne alt.


En salme å grunne på:
Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
2 Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker.
3 Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.
4 Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt.
5 Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.
6 Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
8 Farer jeg opp til himmelen, er du der,
rer jeg leie i dødsriket, er du der.
9 Tar jeg morgenrødens vinger på
og slår meg ned der havet ender,
10 så fører du meg også der,
din høyre hånd, den holder meg fast.
11 Og sier jeg: «La mørket dekke meg
og lyset omkring meg bli til natt»,
12 så er ikke mørket mørkt for deg,
og natten er lys som dagen,
ja, mørket er som lyset.
13 For du har skapt mitt indre,
du har vevd meg i mors liv.
14 Jeg takker deg fordi jeg er skapt
på skremmende, underfull vis.
Underfulle er dine verk,
det vet jeg så vel.
15 Mine ben var ikke skjult for deg
da jeg ble skapt i lønndom
og ble formet i jordens dyp.
16 Du så meg den gang jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
'mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet.
17 Gud, hvor høye dine tanker er,
hvor veldig summen av dem!
18 Vil jeg telle dem, er de talløse som sand,
blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg.

Salme 139, 1-18

2 kommentarer:

Tone Marit sa...

Litt artig at du skriv dette, Marit. For eg har vore i det same filosofiske hjørnet i det siste. Veit ikkje om det er det faktum at eg snart offisielt blir vaksen (eller berre myndig, alt er relativt..) eller at eg tykkjer tida går fort, og eg tenkjer på framtida. Mykje som surrar å går i hovudet mitt. Nesten litt stressande!

Ein ting veit eg i alle fall sikkert; eg trur ikkje det er meininga at me menneske skal skjøna alt. Kven veit..personleg trur eg ikkje verda hadde vorte ein betre og lettare stad av den grunn.
Men no skal eg liggja meg. Jobb i morgon. God jul til deg og din familie, forresten! :)

Marit sa...

Det tror ikke jeg heller Tone Marit! Helt sant at det faktum at vi snart er myndige får oss til å tneke litt dypere enn ellers. God jul til deg og din familie også, og VELSIGNET NYTT ÅR! <3