mandag 9. februar 2009

Terje Forsberg - mannen som ble et lykkelig barn




På lørdag hadde hele Framnes skolelørdag. Vi skulle få besøk av foredragsholderen Terje Forsberg. Det tok ham ca 10 min å trollbinde hele auditoriet.
Terje ble født i desember 1950, men ifølge ham selv ble han først født i 1970. Det var da han møtte Gud for første gang.

I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som ingen eide. Min far var alkoholiker og voldelig. Jeg ble mobba på skolen og hadde ingen venner. Vi flytta mye, gikk lite mat og holdt på å fryse i hjel.

På barneskolen ble jeg erklært evneveik av en lærer. Det fulgte meg gjennom hele skolegangen. 20 år gammel var jeg et vrak, og kunne verken lese eller skrive. Men det skulle vise seg at læreren tok feil.

Høsten 2003 fikk Terje Forsberg billighetserstatning fra Staten for tapt barndom. Han hadde da fullført videregående opplæring. I dag jobber Forsberg i skolen, og er en ettertraktet foredragsholder.

Aldri for sent å bli et lykkelig bran er Terjes livshistorie slik han selv har skrevet den. Her vil alle ha noe lære. Omsorssvikt er synlig - for dem som våger å se.

Dette står bak på boka til Forsbergs selvbiografi Aldri for sent å bli et lykkelig barn, en bok som anbefales alle å lese! (Jeg har selv ikke rukket å lese eksemplaret jeg kjøpte, men går ut ifra at den er minst like bra som foredraget.) Historien hans er det sterkeste vitnesbyrdet jeg noen gang har hørt, og mye av det han sa vil jeg nok huske for alltid. Spesielt en ting var utrolig sterkt, og det var at han sa at dette også kunne skjedd i dag. Dette har fått meg til å bli enda mer bevisst på at vi må ha omsorg for hverandre, og også for de som ikke er like snille med oss tilbake! ALLE trenger omsorg!




torsdag 5. februar 2009

Assosiasjonsdikt av Marita, Ragnhild og Marit

Kledning
Min naturlige kledning
Fra topp til tå
Det bruser i vinden
Det ligger i sluken
Kort, langt, brunt eller blondt
Innrammer mine øyne
Tetter igjen gamle ører
Børsten som river
Legger av dun
Uten hår - naken!

Non-stop

Non Stop er særdeles godt. Og for en stund siden var jeg så heldig å få en pakke med Non Stop. Men da jeg åpnet pakken oppdaget jeg noe svært merkelig: Det var bare en rød og ingen grønne Non Stop i pakken! Da ble jeg så inspirert at jeg måtte sette meg ned å skrive et lite dikt. Dette diktet er forresten dedikert til Synnøve Aarskog, fordi hun sa hun skulle spise opp non stoppen min!

Non stop
en pakke
med non stop
ligger på benken
venter på å bli spist

men det er noe rart
røde, grønne, bare en rød?

Hvem har spist?

torsdag 29. januar 2009

Dikt

For en stund siden begynte jeg å skrive dikt. Det var min kjære broder som fikk meg til det, og da jeg hadde skrevet det første diktet var det gjort. Jeg har etter hvert funnet ut at det er en super selvterapi, og er i tillegg veldig morsomt. Så her kommer er av mine første dikt, ikke veldig mye bearbeidet, men et øyeblilkks inspirasjon=)

En forvirret tenåring
En forvirret tenåring
Krysser livets veier
Stopper opp i alle veikryss;
”Hva skal jeg nå?”
Hva vil hun egentlig?
Tenåringen snur seg
Ser seg tilbake på det som har vært
Lurer på hvordan ting kunne ha vært
Hvis hun hadde tatt en annen vei
Ventet i et annet kryss

En forvirret tenåring
Finner gleden og troen
På det som er godt og det som er vondt
Kjærligheten kommer i fra hjerte
Fra en som har tatt bolig i henne
En hun er villig til å ofre livet for
Livet er ikke lengre hennes, men Hans
Hun har valgt den rette sti
Hun smiler lykkelig der hun vandrer
På vei til himmelen


Diktskriving anbefales på det sterkeste!

mandag 19. januar 2009

Da var det hverdag igjen da

Ja, da var det hverdag for fullt igjen. Litt godt å komme i gang etter ferien, men hadde ikke skadet med litt lenge ferie. Spesielt når du er forkjølet:S Men ser fram til et halvår på Framnes med sol og vår og venner=)

Håper dere får et konge nytt år alle sammen! (bedre seint enn aldri:P)

tirsdag 30. desember 2008

Daffing, sløving og mer sløving!

Jeg har nå innsett, etter nesten to ukers juleferie, at juleferien egentlig er ganske mye sløving. Masse TV, masse mat, masse soving og enda mer mat. Selvfølgelig blir det jo litt ski, turer og littegranne jobbing, men det blir mest sløving! Men når jeg tenker på det, så er det jo det ferier er til;p

fredag 26. desember 2008

Det filosofiske hjørnet

Hva er det som egentlig er viktig her i livet? Hva er det vi lever for? Venner, familie, skole, utdanning, penger, Gud, Jesus, selvrealisering, karriere, hjelp til svake, mat eller biler?Hvorfor fins vi egentlig? Er vi et tilfeldig "bang" eller er vi skapt av en allmektig Gud? Er det noen som har funnet svar på hvorfor livet kan være så herlig, men likevel så komplisert og vanskelig? Er helt utrolig å tenke på at det i det hele tatt fins liv, syns jeg! Men Gud mente nok aldri at mennesker skulle skjønne alt.


En salme å grunne på:
Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
2 Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker.
3 Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.
4 Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt.
5 Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.
6 Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
8 Farer jeg opp til himmelen, er du der,
rer jeg leie i dødsriket, er du der.
9 Tar jeg morgenrødens vinger på
og slår meg ned der havet ender,
10 så fører du meg også der,
din høyre hånd, den holder meg fast.
11 Og sier jeg: «La mørket dekke meg
og lyset omkring meg bli til natt»,
12 så er ikke mørket mørkt for deg,
og natten er lys som dagen,
ja, mørket er som lyset.
13 For du har skapt mitt indre,
du har vevd meg i mors liv.
14 Jeg takker deg fordi jeg er skapt
på skremmende, underfull vis.
Underfulle er dine verk,
det vet jeg så vel.
15 Mine ben var ikke skjult for deg
da jeg ble skapt i lønndom
og ble formet i jordens dyp.
16 Du så meg den gang jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
'mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet.
17 Gud, hvor høye dine tanker er,
hvor veldig summen av dem!
18 Vil jeg telle dem, er de talløse som sand,
blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg.

Salme 139, 1-18