Og nå er det jul igjen...

og alt det som hører til. Pepperkaker, julevask, familie, gaver, juletre, julepynt, ribbe, julebrus, moltekrem, julekaker, forhåpentligvis snø, og sist, men ikke minst: skolefri!

GOD JUL!

Coldplay!

19. august 2009 kommer et av verdens største band til lillle Bergen, og jeg, Marita, Kathrine og Ingrid kommer til å være der! Torsdag 11. bestilte vi billetter, og i går kom de i posten. Litt problemer med bestillingen, men selv om det ble solgt ut 19 000 billetter på de 20 første minuttene, fikk vi tak i fire billetter. Nå har i hvert fall vi fire noe å se fram til resten av året+ vår og sommer 2009=D Viva la vida!

Målrettet liv

Ja, nå er jeg og Synnøve ferdig med Målrettet Liv (hehe, egentlig er det nesten en måned siden:p). Og vi er strålende fornøyde! Den var utrolig innholdsrik og givende. Den er delt opp i fem deler som alle innholder en hensikt med livet ditt, og er stappfull av utfordringer. Både til ditt personlige forhold til Gud og hverdagslivet. Jeg merker at jeg har vokst mye i løpet av tida vi har lest, og jeg er utrolig glad for at jeg fikk sjansen til å lese den. Det er veldig lurt å ha en lesepartner, jeg merket i hvert fall at det da var vanskeligere å hoppe over lesinga en dag.

Denne boka anbefales virkelig!

Tilbake igjen!

Hei alle sammen! Nå er det alt for lenge siden jeg har skrevet på bloggen min. Livet ble bare litt hektisk, men nå skal jeg prøve å få denne bloggen opp å gå igjen=)

Målrettet liv

Nå har jeg begynt på Framnes igjen, og skolen er godt i gang. Men man må jo passe på å få med seg den åndelige delen i hverdagslivet også, så jeg og Synnøve har bestemt oss for å lese Målrettet liv. Det er en andaktsbok med et stykke som skal leses hver dag, og det er 40 stykker til sammen i boken. Vi har også signert en avtale som står i begynnelsen i boka, så ingen av oss slipper unna;) Vi har til nå lest 6 stykker, og alle har værtknallbra! De er veldig utfordrene og jeg tror jeg har en del å jobbe med utover. Når vi er ferdig med boken kommer jeg til å legge ut en "anmeldelse" av boka her på bloggen.

Skjærgårds 2008!

Ja, nå har jeg vært på Skjærgårds Music and Mission for fjerde gang, sammen med Mia, Sigrun og Kristin. I tilegg teltet Marianne Thormodseter (min eks-romkamerat) og Stine Aamli rett ved siden av oss. Det var en utrolig konge uke med mye bra musikk, sosialisering, solbrente skuldre, kø for do, dusj og mat, og det beste: Masse Gud og Jesus! Jars of Clay fremførte en kjempe konsert fredag kveld, og Sahra Kelly og Paul Colman opptrette med mye bra musikk lørdag kveld. Dette førte til et cd-salg for alle fire; en Sahra Kelly CD, en Paul Colman CD og et Ole Børud-kjøp.

Vi var også med på mange bra seminarer, blant annet et Harry Potter-seminar kalt Harry Potter: Busemann eller profet? Seminaret skuffet litt med innholdet, men det ble sagt mye bra også.

Uka endte med en meget interresant lørdagsnatt der Mia, Siri (som slo seg sammen med oss fra fredagen av), Stine, Marianne og jeg ble sitttende å snakke med noen fulle folk som kom med båt inn på Risøya. Det ble faktisk til en riktig dyp og god samtale, og tilbakemeldingen var at de hadde funnet ut at kristne kunne være riktig hygglige og ikke alltid dømmende. Søndagsmorgenen kom med regn, en klissvåt avslutningsgudstjeneste og et enda mere vått telt. Vi ble heldigvis hentet av mora til Mia, så vi slapp å ta buss hjem.

Alle som ikke var på Skjærgårds i år anbefales på det sterkeste å ta en tur, gjerne hele uka, neste år! Nå skal i hvert fall jeg videre til oase=)

De enestående downstvillingene

I Hellas leste jeg en av de mest rørende og sterke bøkene jeg noen gang har lest. Den heter De enestående downstvillingene og handler om tvillingene Filip og Christoffer som har fått diagnosen Downs syndrom. De er de to nest minste barna i en familie på 12. I boken får vi følge de fra de blir født til de er ca 10 år. Det er faren selv (Knut E. Lauritzen) som har skrevet boken og fortaller om hvordan det er å ha to barn med Downs i familien. Vi får innblikk i hvordan hverdagen deres er og hvordan familien synes det er å ha disse to barna i familien. Knut Lauritzen har valgt å fokusere på det mest positive, men vi får også en anelse om at det er en del utfordringer.

Det som jeg synes var så spesielt sterkt med denne boka, var foreldrenes holdning til at de hadde fått to unger med Downs. Spesielt måten foreldrene reagerte på da de fikk vite at ungene hadde denne funksjonshemningen, var utrolig sterk og beundringsverdig. De syntes slett ikke det gjorde noe. Tvert i mot syntes de at de var utrolig heldige og priviligerte som fikk lov å ta hånd om disse to enestående barna, og regnet dem som en gave fra Gud. Vi får hele tiden høre om gjentatte bønnesvar, speiselt i sammenheng med økonomien til familien. Begge foreldrene var hjemmeværende, og med en slik barneflokk må de jo ha et egnet hus. Flere ganger er det mennesker som ikke kjenner familien som kommer dem til unnsettning.

Jeg synes denne boka er en av de beste jeg har lest, og den varutrolig lærerrik og oppbyggende. Anbefales på det sterkeste! (Er lettlest og ganske kort i tillegg til at den er kjempebra)