Målrettet liv

Ja, nå er jeg og Synnøve ferdig med Målrettet Liv (hehe, egentlig er det nesten en måned siden:p). Og vi er strålende fornøyde! Den var utrolig innholdsrik og givende. Den er delt opp i fem deler som alle innholder en hensikt med livet ditt, og er stappfull av utfordringer. Både til ditt personlige forhold til Gud og hverdagslivet. Jeg merker at jeg har vokst mye i løpet av tida vi har lest, og jeg er utrolig glad for at jeg fikk sjansen til å lese den. Det er veldig lurt å ha en lesepartner, jeg merket i hvert fall at det da var vanskeligere å hoppe over lesinga en dag.

Denne boka anbefales virkelig!

Tilbake igjen!

Hei alle sammen! Nå er det alt for lenge siden jeg har skrevet på bloggen min. Livet ble bare litt hektisk, men nå skal jeg prøve å få denne bloggen opp å gå igjen=)

Målrettet liv

Nå har jeg begynt på Framnes igjen, og skolen er godt i gang. Men man må jo passe på å få med seg den åndelige delen i hverdagslivet også, så jeg og Synnøve har bestemt oss for å lese Målrettet liv. Det er en andaktsbok med et stykke som skal leses hver dag, og det er 40 stykker til sammen i boken. Vi har også signert en avtale som står i begynnelsen i boka, så ingen av oss slipper unna;) Vi har til nå lest 6 stykker, og alle har værtknallbra! De er veldig utfordrene og jeg tror jeg har en del å jobbe med utover. Når vi er ferdig med boken kommer jeg til å legge ut en "anmeldelse" av boka her på bloggen.

Skjærgårds 2008!

Ja, nå har jeg vært på Skjærgårds Music and Mission for fjerde gang, sammen med Mia, Sigrun og Kristin. I tilegg teltet Marianne Thormodseter (min eks-romkamerat) og Stine Aamli rett ved siden av oss. Det var en utrolig konge uke med mye bra musikk, sosialisering, solbrente skuldre, kø for do, dusj og mat, og det beste: Masse Gud og Jesus! Jars of Clay fremførte en kjempe konsert fredag kveld, og Sahra Kelly og Paul Colman opptrette med mye bra musikk lørdag kveld. Dette førte til et cd-salg for alle fire; en Sahra Kelly CD, en Paul Colman CD og et Ole Børud-kjøp.

Vi var også med på mange bra seminarer, blant annet et Harry Potter-seminar kalt Harry Potter: Busemann eller profet? Seminaret skuffet litt med innholdet, men det ble sagt mye bra også.

Uka endte med en meget interresant lørdagsnatt der Mia, Siri (som slo seg sammen med oss fra fredagen av), Stine, Marianne og jeg ble sitttende å snakke med noen fulle folk som kom med båt inn på Risøya. Det ble faktisk til en riktig dyp og god samtale, og tilbakemeldingen var at de hadde funnet ut at kristne kunne være riktig hygglige og ikke alltid dømmende. Søndagsmorgenen kom med regn, en klissvåt avslutningsgudstjeneste og et enda mere vått telt. Vi ble heldigvis hentet av mora til Mia, så vi slapp å ta buss hjem.

Alle som ikke var på Skjærgårds i år anbefales på det sterkeste å ta en tur, gjerne hele uka, neste år! Nå skal i hvert fall jeg videre til oase=)

De enestående downstvillingene

I Hellas leste jeg en av de mest rørende og sterke bøkene jeg noen gang har lest. Den heter De enestående downstvillingene og handler om tvillingene Filip og Christoffer som har fått diagnosen Downs syndrom. De er de to nest minste barna i en familie på 12. I boken får vi følge de fra de blir født til de er ca 10 år. Det er faren selv (Knut E. Lauritzen) som har skrevet boken og fortaller om hvordan det er å ha to barn med Downs i familien. Vi får innblikk i hvordan hverdagen deres er og hvordan familien synes det er å ha disse to barna i familien. Knut Lauritzen har valgt å fokusere på det mest positive, men vi får også en anelse om at det er en del utfordringer.

Det som jeg synes var så spesielt sterkt med denne boka, var foreldrenes holdning til at de hadde fått to unger med Downs. Spesielt måten foreldrene reagerte på da de fikk vite at ungene hadde denne funksjonshemningen, var utrolig sterk og beundringsverdig. De syntes slett ikke det gjorde noe. Tvert i mot syntes de at de var utrolig heldige og priviligerte som fikk lov å ta hånd om disse to enestående barna, og regnet dem som en gave fra Gud. Vi får hele tiden høre om gjentatte bønnesvar, speiselt i sammenheng med økonomien til familien. Begge foreldrene var hjemmeværende, og med en slik barneflokk må de jo ha et egnet hus. Flere ganger er det mennesker som ikke kjenner familien som kommer dem til unnsettning.

Jeg synes denne boka er en av de beste jeg har lest, og den varutrolig lærerrik og oppbyggende. Anbefales på det sterkeste! (Er lettlest og ganske kort i tillegg til at den er kjempebra)

Ja til Far OG Mor!

Dere har sikkert fått med dere debatten om forslaget til ny ekteskapslov. Hvis loven kommer igjennom vil homofile og lesbiske kunne gifte seg med lik linje som hetrofile. Dette inluderer også at homofile får adoptere, og at lesbiske får retten til kunstig befruktning. Dette er ting som vi ikke aner konsekvensene av, hverken for barna eller samfunnet. Utredningen til regjeringen er slett ikke grundig nok, og stortinget har fortsatt til til å be om en skikkelig utredning. Derfor er det viktig at alle som ikke tar sjansen på at denne loven blir vedtatt skriver under på oppropet til foreldrerett.no! Det kan du gjøre på http://foreldrerett.no/, og du kan også sende din egen personlige melding til en stortingsrepresentant. Se også videoen på bloggen min fra jatilfar.no.

Nå har jeg vært på min første sydentur!

Tidlig lørdag 17. mai dro jeg, Sigrun, Øyvind og mamma til Gardemoen for så å sette oss på flyet til Hellas. Vi kom vel fram til Hotellet i 9-tiden på kvelden, og begynte straks å utforske stedet vi skulle bo en uke i. Byen heter Afytos, og er en liten by et stykke fra Hellas nest største by, Tessaloniki. I de 8 dagene vi opphold opp i Hellas gjorde vi alt fra å dra til storbyen, dra på båttur og ligge på stranden. Dagen i Tessaloniki var en av de beste for min del. Vi gikk i en mil lang shoppinggate, så masse mennesker, og morsomst av alt vi var på det gamle markedet. Dagen på båttur var også ganske fin og vi så til og med delfiner. Det ble som sagt ganske mye soling og bading på stranda, og til tider litt for mye som førte til en solbrent rygg og to par solbrente armer og skuldre. Noe av det jeg likte best ved turen var kontakten med innbyggerene i Afytos. Vi fikk også en del kontakt med noen andre norske som også reistge med Lilleput. Spesielt reiselederen, Anna, ble vi ganske godt kjent med. En av dagene spiste vi middag med henne nede på en resturang ved stranden, og der smakte jeg blekksprut for første gang, noe som var ganske godt. Vi besøkte også mange andre resturanter i nærheten, noe som naturlig nok førte til mange gode spiseopplevelser. Lørdag kveld reiste vi tilbake til Norge igjen, og ankom Notodden i 4-tiden søndags morgen, trøtte, men med mange gode opplevelser og suvenirer i bagasjen. (Noe som var ganske seint siden jeg måtte opp igjen ni fordi jeg skulle reise videre til Framnes med halv 12-bussen.) Vi var nesten øverst på den miderste fingeren i Halkidiki

Tessaloniki

Delfiner

Blekksprut