Målrettet liv

Nå har jeg begynt på Framnes igjen, og skolen er godt i gang. Men man må jo passe på å få med seg den åndelige delen i hverdagslivet også, så jeg og Synnøve har bestemt oss for å lese Målrettet liv. Det er en andaktsbok med et stykke som skal leses hver dag, og det er 40 stykker til sammen i boken. Vi har også signert en avtale som står i begynnelsen i boka, så ingen av oss slipper unna;) Vi har til nå lest 6 stykker, og alle har værtknallbra! De er veldig utfordrene og jeg tror jeg har en del å jobbe med utover. Når vi er ferdig med boken kommer jeg til å legge ut en "anmeldelse" av boka her på bloggen.

Skjærgårds 2008!

Ja, nå har jeg vært på Skjærgårds Music and Mission for fjerde gang, sammen med Mia, Sigrun og Kristin. I tilegg teltet Marianne Thormodseter (min eks-romkamerat) og Stine Aamli rett ved siden av oss. Det var en utrolig konge uke med mye bra musikk, sosialisering, solbrente skuldre, kø for do, dusj og mat, og det beste: Masse Gud og Jesus! Jars of Clay fremførte en kjempe konsert fredag kveld, og Sahra Kelly og Paul Colman opptrette med mye bra musikk lørdag kveld. Dette førte til et cd-salg for alle fire; en Sahra Kelly CD, en Paul Colman CD og et Ole Børud-kjøp.

Vi var også med på mange bra seminarer, blant annet et Harry Potter-seminar kalt Harry Potter: Busemann eller profet? Seminaret skuffet litt med innholdet, men det ble sagt mye bra også.

Uka endte med en meget interresant lørdagsnatt der Mia, Siri (som slo seg sammen med oss fra fredagen av), Stine, Marianne og jeg ble sitttende å snakke med noen fulle folk som kom med båt inn på Risøya. Det ble faktisk til en riktig dyp og god samtale, og tilbakemeldingen var at de hadde funnet ut at kristne kunne være riktig hygglige og ikke alltid dømmende. Søndagsmorgenen kom med regn, en klissvåt avslutningsgudstjeneste og et enda mere vått telt. Vi ble heldigvis hentet av mora til Mia, så vi slapp å ta buss hjem.

Alle som ikke var på Skjærgårds i år anbefales på det sterkeste å ta en tur, gjerne hele uka, neste år! Nå skal i hvert fall jeg videre til oase=)

De enestående downstvillingene

I Hellas leste jeg en av de mest rørende og sterke bøkene jeg noen gang har lest. Den heter De enestående downstvillingene og handler om tvillingene Filip og Christoffer som har fått diagnosen Downs syndrom. De er de to nest minste barna i en familie på 12. I boken får vi følge de fra de blir født til de er ca 10 år. Det er faren selv (Knut E. Lauritzen) som har skrevet boken og fortaller om hvordan det er å ha to barn med Downs i familien. Vi får innblikk i hvordan hverdagen deres er og hvordan familien synes det er å ha disse to barna i familien. Knut Lauritzen har valgt å fokusere på det mest positive, men vi får også en anelse om at det er en del utfordringer.

Det som jeg synes var så spesielt sterkt med denne boka, var foreldrenes holdning til at de hadde fått to unger med Downs. Spesielt måten foreldrene reagerte på da de fikk vite at ungene hadde denne funksjonshemningen, var utrolig sterk og beundringsverdig. De syntes slett ikke det gjorde noe. Tvert i mot syntes de at de var utrolig heldige og priviligerte som fikk lov å ta hånd om disse to enestående barna, og regnet dem som en gave fra Gud. Vi får hele tiden høre om gjentatte bønnesvar, speiselt i sammenheng med økonomien til familien. Begge foreldrene var hjemmeværende, og med en slik barneflokk må de jo ha et egnet hus. Flere ganger er det mennesker som ikke kjenner familien som kommer dem til unnsettning.

Jeg synes denne boka er en av de beste jeg har lest, og den varutrolig lærerrik og oppbyggende. Anbefales på det sterkeste! (Er lettlest og ganske kort i tillegg til at den er kjempebra)

Ja til Far OG Mor!

Dere har sikkert fått med dere debatten om forslaget til ny ekteskapslov. Hvis loven kommer igjennom vil homofile og lesbiske kunne gifte seg med lik linje som hetrofile. Dette inluderer også at homofile får adoptere, og at lesbiske får retten til kunstig befruktning. Dette er ting som vi ikke aner konsekvensene av, hverken for barna eller samfunnet. Utredningen til regjeringen er slett ikke grundig nok, og stortinget har fortsatt til til å be om en skikkelig utredning. Derfor er det viktig at alle som ikke tar sjansen på at denne loven blir vedtatt skriver under på oppropet til foreldrerett.no! Det kan du gjøre på http://foreldrerett.no/, og du kan også sende din egen personlige melding til en stortingsrepresentant. Se også videoen på bloggen min fra jatilfar.no.

Nå har jeg vært på min første sydentur!

Tidlig lørdag 17. mai dro jeg, Sigrun, Øyvind og mamma til Gardemoen for så å sette oss på flyet til Hellas. Vi kom vel fram til Hotellet i 9-tiden på kvelden, og begynte straks å utforske stedet vi skulle bo en uke i. Byen heter Afytos, og er en liten by et stykke fra Hellas nest største by, Tessaloniki. I de 8 dagene vi opphold opp i Hellas gjorde vi alt fra å dra til storbyen, dra på båttur og ligge på stranden. Dagen i Tessaloniki var en av de beste for min del. Vi gikk i en mil lang shoppinggate, så masse mennesker, og morsomst av alt vi var på det gamle markedet. Dagen på båttur var også ganske fin og vi så til og med delfiner. Det ble som sagt ganske mye soling og bading på stranda, og til tider litt for mye som førte til en solbrent rygg og to par solbrente armer og skuldre. Noe av det jeg likte best ved turen var kontakten med innbyggerene i Afytos. Vi fikk også en del kontakt med noen andre norske som også reistge med Lilleput. Spesielt reiselederen, Anna, ble vi ganske godt kjent med. En av dagene spiste vi middag med henne nede på en resturang ved stranden, og der smakte jeg blekksprut for første gang, noe som var ganske godt. Vi besøkte også mange andre resturanter i nærheten, noe som naturlig nok førte til mange gode spiseopplevelser. Lørdag kveld reiste vi tilbake til Norge igjen, og ankom Notodden i 4-tiden søndags morgen, trøtte, men med mange gode opplevelser og suvenirer i bagasjen. (Noe som var ganske seint siden jeg måtte opp igjen ni fordi jeg skulle reise videre til Framnes med halv 12-bussen.) Vi var nesten øverst på den miderste fingeren i Halkidiki

Tessaloniki

Delfiner

Blekksprut

Norskt EU-medlemskap?

I mange år nå er det blitt diskutert om Norge burde bli medlem av EU. Også på Krfu-konferansen var dette et av temane. Vi hadde besøk av Ungdom mot EU (tore Syvert Haga) og Europeisk Ungdom (Liselotte Lunde) og begge la fram sine synspunkter. Dette var veldig interresant siden jeg visste lite om saken og begge var flinke og sakelige i sine korte foredrag. Nå skal jeg legge ut noen argumenter for og noen i mot:

Argumenter for Norskt EU-medlemskap (tatt fra jasiden.no):

1. Demokrati - er din rett til å være med å påvirke beslutninger som påvirker deg selv. De fleste beslutninger som blir tatt i EU angår oss. Gjennom EØS-avtalen må vi rette oss etter vedtak fattet i EU. For å ha innflytelse og påvirkning over vår hverdag må vi være der beslutningene fattes. Bare medlemskap gir medbestemmelse. EU sikrer også rettigheter for den enkelte borger og for minoritetsgrupper som ellers ikke ville vært innført i mange av EUs medlemsland. I en tid med stadig sterkere amerikanisering og globalisering er EU også den sterkeste forsvarer av europeisk kultur.

2. Samarbeid - er når du går sammen med andre for å løse problemer og møte utfordringer. I tiden etter den andre verdenskrig var det det økonomiske samarbeidet som brakte Europa på fote igjen med økt velstand og velferd for innbyggerne. Etterhvert omfatter EU-samarbeidet stadig flere politiske felter. I EU påtar medlemslandene seg både rettigheter og plikter. Det er ikke mulig å velge bare de elementene som man selv har fordel av. I vår tid trenger vi nye politiske institusjoner som kan hamle opp med utfordringene fra globaliseringen. EU er en slik institusjon.

3. Sikkerhet - er din rett til å leve i fred uten frykt for krig, kriminalitet eller ødeleggelse av miljøet. Miljøproblemene kjenner ikke landegrenser. EU har en bærekraftig utvikling som ett av sine fremste mål. I EU avgjøres miljøspørsmål ved flertallsavgjørelser. Dermed kan ikke sinkene i Europa få bestemme over miljøpolitikken slik tilfellet er i FN. EU en garantist for et grønt og bærekraftig Europa. Samtidig har EU vært av avgjørende betydning for at gamle fiender i Europa har holdt fred med hverandre og utviklet et forpliktende samarbeid i alle årene som har gått siden andre verdenskrig. De siste årene har EU også samordnet sine krefter i kampen mot kriminalitet.

4. Solidaritet - er når du tenker lenger enn din egen lommebok. EUs utvidelse østover er det største solidaritetsprosjektet i Europas historie. Fram til 1989 ble befolkningen i Øst-Europa undertrykt av kommunistiske regimer. EU-medlemskap vil styrke deres nyvunne demokrati og sikre velferden. EU er også opptatt av andre områder av verden. De 48 fattigste landene i verden får nå tollfri adgang til EUs indre marked for sine varer. Slik bidrar EU til velferdsutvikling i sør. (Dette er egenltlig ikke helt riktig, for når EU åpner for fri toll for nesten alle land vil også der rike landene få fri tilgang til markedene. Da vil ikke de fattigste landene klare å konkurrere med varene fra de rikere landene, og tiltaket vil ikke ha noen nytte. Dessuten vil bistandspengene som Norge vil gi gjennom EU bare gå til fattige land i Europa og ikke andre u-land som kanskje trenger det mer.)

Argumenter imot (Skrevet av Helle Hagenau):
1. Kampen mot EU er en kamp for folkestyre. Vi vil styre vår egen hverdag og forme vår egen framtid. Hvis vi går med i EU aksepterer vi at EUs lover går foran Grunnloven og alle andre norske lover. EU beveger sig mot å bli en føderasjon, en superstat. Det lages felles regler på flere og flere områder, uavhengig av de stor forskjellene i kultur, språk, klima, næringsgrunnlag og politisk tradisjon. Medlemslandene blir i stadig sterkere grad underlagt de overnasjonale unionsorganene. Slik flyttes makten lenger bort fra de som beslutningene angår, bort fra folk flest.

2. I EU blir lovene vedtatt at Ministerrådet som ikke er et folkevalgt organ, men består av en statsråd fra hvert medlemsland. Rådet fatter vedtak bak lukkede dører uten at vælgerne har innsyn i beslutningsprosessen. Det står ikke ansvarlig overfor noe folkevalgt organ, verken i EU eller medlemsstatene. Miunisterrådet kan heller ikke stilles til ansvar eller kaster af velgerne i EU. Dette bryter med grunnleggende demokratiske prinsipp.

3. Vi må sikre våre etterkommere et levende miljø. EU setter hensynet til markedskreftene foran hensynet til miljøet og folks helse og derfor er ikke EU et egnet redskap til å løse miljøproblemerne. EUs økonomiske politikk og det indre marked gir mer forurensning og utarmer naturressursene. Norge fører ikke i dag en miljøpolitikk til etterfølgelse på alle områder, men som EU-medlem ville vi miste muligheten til å stille strengere miljøkrav og være foregangsland i miljøpolitikken.

4. Vi må redusere forskjellen i levekår mellom folkegrupper innad i land og mellom land. EU viser ingen evne til å løse disse problemene, men bidrar tvert imot til å forsterke dem. Innad i EU øker forskjellene mellom folk og det er høy arbeidsledighet. EU er først og fremmest en konstruksjon som skal sikre økonomisk vekst i EU. Den internasjonale solidariteten må vike for dette målet. Som et lite og selvstendig land har Norge særlige forutsetninger for å spille en aktiv meglerrolle i internasjonale konflikter. EU-medlemskap vil begrense denne muligheten.

5. EUs pengeunion (ØMU) legger gjennom den såkaldte vekst- og stabilitetspakten klare føringer på nasjonal budsjettpolitikk. Her forplikter landene seg blandt annet til ikke å ha budsjettunderskudd som overstiger tre prosent av BNP. Rentenivået skal ikke lenger bestemmes nasjonalt, men derimot av en felles sentralbank som skal være uavhengig av politiske styringssignal. Dette er alvorlige inngrep i det enkelte land sin økonomiske handlefrihet.

Jeg havnet på nei-sida, selv om det også var mange gode argumenter for. Men alt i alt tror jeg det er best for Norge å ikke melde seg inn. (Dette mener også KRFu hvis noen lurte). Men hva synes du? Svar på spørreundersøkelsen til venstre <--

Her er noen fine vårbilder=)

Soloppgang