Daffing, sløving og mer sløving!

Jeg har nå innsett, etter nesten to ukers juleferie, at juleferien egentlig er ganske mye sløving. Masse TV, masse mat, masse soving og enda mer mat. Selvfølgelig blir det jo litt ski, turer og littegranne jobbing, men det blir mest sløving! Men når jeg tenker på det, så er det jo det ferier er til;p

Det filosofiske hjørnet

Hva er det som egentlig er viktig her i livet? Hva er det vi lever for? Venner, familie, skole, utdanning, penger, Gud, Jesus, selvrealisering, karriere, hjelp til svake, mat eller biler?Hvorfor fins vi egentlig? Er vi et tilfeldig "bang" eller er vi skapt av en allmektig Gud? Er det noen som har funnet svar på hvorfor livet kan være så herlig, men likevel så komplisert og vanskelig? Er helt utrolig å tenke på at det i det hele tatt fins liv, syns jeg! Men Gud mente nok aldri at mennesker skulle skjønne alt.


En salme å grunne på:
Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
2 Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker.
3 Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.
4 Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt.
5 Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.
6 Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
8 Farer jeg opp til himmelen, er du der,
rer jeg leie i dødsriket, er du der.
9 Tar jeg morgenrødens vinger på
og slår meg ned der havet ender,
10 så fører du meg også der,
din høyre hånd, den holder meg fast.
11 Og sier jeg: «La mørket dekke meg
og lyset omkring meg bli til natt»,
12 så er ikke mørket mørkt for deg,
og natten er lys som dagen,
ja, mørket er som lyset.
13 For du har skapt mitt indre,
du har vevd meg i mors liv.
14 Jeg takker deg fordi jeg er skapt
på skremmende, underfull vis.
Underfulle er dine verk,
det vet jeg så vel.
15 Mine ben var ikke skjult for deg
da jeg ble skapt i lønndom
og ble formet i jordens dyp.
16 Du så meg den gang jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
'mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet.
17 Gud, hvor høye dine tanker er,
hvor veldig summen av dem!
18 Vil jeg telle dem, er de talløse som sand,
blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg.

Salme 139, 1-18

Og nå er det jul igjen...

og alt det som hører til. Pepperkaker, julevask, familie, gaver, juletre, julepynt, ribbe, julebrus, moltekrem, julekaker, forhåpentligvis snø, og sist, men ikke minst: skolefri!

GOD JUL!

Coldplay!

19. august 2009 kommer et av verdens største band til lillle Bergen, og jeg, Marita, Kathrine og Ingrid kommer til å være der! Torsdag 11. bestilte vi billetter, og i går kom de i posten. Litt problemer med bestillingen, men selv om det ble solgt ut 19 000 billetter på de 20 første minuttene, fikk vi tak i fire billetter. Nå har i hvert fall vi fire noe å se fram til resten av året+ vår og sommer 2009=D Viva la vida!

Målrettet liv

Ja, nå er jeg og Synnøve ferdig med Målrettet Liv (hehe, egentlig er det nesten en måned siden:p). Og vi er strålende fornøyde! Den var utrolig innholdsrik og givende. Den er delt opp i fem deler som alle innholder en hensikt med livet ditt, og er stappfull av utfordringer. Både til ditt personlige forhold til Gud og hverdagslivet. Jeg merker at jeg har vokst mye i løpet av tida vi har lest, og jeg er utrolig glad for at jeg fikk sjansen til å lese den. Det er veldig lurt å ha en lesepartner, jeg merket i hvert fall at det da var vanskeligere å hoppe over lesinga en dag.

Denne boka anbefales virkelig!

Tilbake igjen!

Hei alle sammen! Nå er det alt for lenge siden jeg har skrevet på bloggen min. Livet ble bare litt hektisk, men nå skal jeg prøve å få denne bloggen opp å gå igjen=)

Målrettet liv

Nå har jeg begynt på Framnes igjen, og skolen er godt i gang. Men man må jo passe på å få med seg den åndelige delen i hverdagslivet også, så jeg og Synnøve har bestemt oss for å lese Målrettet liv. Det er en andaktsbok med et stykke som skal leses hver dag, og det er 40 stykker til sammen i boken. Vi har også signert en avtale som står i begynnelsen i boka, så ingen av oss slipper unna;) Vi har til nå lest 6 stykker, og alle har værtknallbra! De er veldig utfordrene og jeg tror jeg har en del å jobbe med utover. Når vi er ferdig med boken kommer jeg til å legge ut en "anmeldelse" av boka her på bloggen.

Skjærgårds 2008!

Ja, nå har jeg vært på Skjærgårds Music and Mission for fjerde gang, sammen med Mia, Sigrun og Kristin. I tilegg teltet Marianne Thormodseter (min eks-romkamerat) og Stine Aamli rett ved siden av oss. Det var en utrolig konge uke med mye bra musikk, sosialisering, solbrente skuldre, kø for do, dusj og mat, og det beste: Masse Gud og Jesus! Jars of Clay fremførte en kjempe konsert fredag kveld, og Sahra Kelly og Paul Colman opptrette med mye bra musikk lørdag kveld. Dette førte til et cd-salg for alle fire; en Sahra Kelly CD, en Paul Colman CD og et Ole Børud-kjøp.

Vi var også med på mange bra seminarer, blant annet et Harry Potter-seminar kalt Harry Potter: Busemann eller profet? Seminaret skuffet litt med innholdet, men det ble sagt mye bra også.

Uka endte med en meget interresant lørdagsnatt der Mia, Siri (som slo seg sammen med oss fra fredagen av), Stine, Marianne og jeg ble sitttende å snakke med noen fulle folk som kom med båt inn på Risøya. Det ble faktisk til en riktig dyp og god samtale, og tilbakemeldingen var at de hadde funnet ut at kristne kunne være riktig hygglige og ikke alltid dømmende. Søndagsmorgenen kom med regn, en klissvåt avslutningsgudstjeneste og et enda mere vått telt. Vi ble heldigvis hentet av mora til Mia, så vi slapp å ta buss hjem.

Alle som ikke var på Skjærgårds i år anbefales på det sterkeste å ta en tur, gjerne hele uka, neste år! Nå skal i hvert fall jeg videre til oase=)

De enestående downstvillingene

I Hellas leste jeg en av de mest rørende og sterke bøkene jeg noen gang har lest. Den heter De enestående downstvillingene og handler om tvillingene Filip og Christoffer som har fått diagnosen Downs syndrom. De er de to nest minste barna i en familie på 12. I boken får vi følge de fra de blir født til de er ca 10 år. Det er faren selv (Knut E. Lauritzen) som har skrevet boken og fortaller om hvordan det er å ha to barn med Downs i familien. Vi får innblikk i hvordan hverdagen deres er og hvordan familien synes det er å ha disse to barna i familien. Knut Lauritzen har valgt å fokusere på det mest positive, men vi får også en anelse om at det er en del utfordringer.

Det som jeg synes var så spesielt sterkt med denne boka, var foreldrenes holdning til at de hadde fått to unger med Downs. Spesielt måten foreldrene reagerte på da de fikk vite at ungene hadde denne funksjonshemningen, var utrolig sterk og beundringsverdig. De syntes slett ikke det gjorde noe. Tvert i mot syntes de at de var utrolig heldige og priviligerte som fikk lov å ta hånd om disse to enestående barna, og regnet dem som en gave fra Gud. Vi får hele tiden høre om gjentatte bønnesvar, speiselt i sammenheng med økonomien til familien. Begge foreldrene var hjemmeværende, og med en slik barneflokk må de jo ha et egnet hus. Flere ganger er det mennesker som ikke kjenner familien som kommer dem til unnsettning.

Jeg synes denne boka er en av de beste jeg har lest, og den varutrolig lærerrik og oppbyggende. Anbefales på det sterkeste! (Er lettlest og ganske kort i tillegg til at den er kjempebra)

Ja til Far OG Mor!

Dere har sikkert fått med dere debatten om forslaget til ny ekteskapslov. Hvis loven kommer igjennom vil homofile og lesbiske kunne gifte seg med lik linje som hetrofile. Dette inluderer også at homofile får adoptere, og at lesbiske får retten til kunstig befruktning. Dette er ting som vi ikke aner konsekvensene av, hverken for barna eller samfunnet. Utredningen til regjeringen er slett ikke grundig nok, og stortinget har fortsatt til til å be om en skikkelig utredning. Derfor er det viktig at alle som ikke tar sjansen på at denne loven blir vedtatt skriver under på oppropet til foreldrerett.no! Det kan du gjøre på http://foreldrerett.no/, og du kan også sende din egen personlige melding til en stortingsrepresentant. Se også videoen på bloggen min fra jatilfar.no.

Nå har jeg vært på min første sydentur!

Tidlig lørdag 17. mai dro jeg, Sigrun, Øyvind og mamma til Gardemoen for så å sette oss på flyet til Hellas. Vi kom vel fram til Hotellet i 9-tiden på kvelden, og begynte straks å utforske stedet vi skulle bo en uke i. Byen heter Afytos, og er en liten by et stykke fra Hellas nest største by, Tessaloniki. I de 8 dagene vi opphold opp i Hellas gjorde vi alt fra å dra til storbyen, dra på båttur og ligge på stranden. Dagen i Tessaloniki var en av de beste for min del. Vi gikk i en mil lang shoppinggate, så masse mennesker, og morsomst av alt vi var på det gamle markedet. Dagen på båttur var også ganske fin og vi så til og med delfiner. Det ble som sagt ganske mye soling og bading på stranda, og til tider litt for mye som førte til en solbrent rygg og to par solbrente armer og skuldre. Noe av det jeg likte best ved turen var kontakten med innbyggerene i Afytos. Vi fikk også en del kontakt med noen andre norske som også reistge med Lilleput. Spesielt reiselederen, Anna, ble vi ganske godt kjent med. En av dagene spiste vi middag med henne nede på en resturang ved stranden, og der smakte jeg blekksprut for første gang, noe som var ganske godt. Vi besøkte også mange andre resturanter i nærheten, noe som naturlig nok førte til mange gode spiseopplevelser. Lørdag kveld reiste vi tilbake til Norge igjen, og ankom Notodden i 4-tiden søndags morgen, trøtte, men med mange gode opplevelser og suvenirer i bagasjen. (Noe som var ganske seint siden jeg måtte opp igjen ni fordi jeg skulle reise videre til Framnes med halv 12-bussen.) Vi var nesten øverst på den miderste fingeren i Halkidiki

Tessaloniki

Delfiner

Blekksprut

Norskt EU-medlemskap?

I mange år nå er det blitt diskutert om Norge burde bli medlem av EU. Også på Krfu-konferansen var dette et av temane. Vi hadde besøk av Ungdom mot EU (tore Syvert Haga) og Europeisk Ungdom (Liselotte Lunde) og begge la fram sine synspunkter. Dette var veldig interresant siden jeg visste lite om saken og begge var flinke og sakelige i sine korte foredrag. Nå skal jeg legge ut noen argumenter for og noen i mot:

Argumenter for Norskt EU-medlemskap (tatt fra jasiden.no):

1. Demokrati - er din rett til å være med å påvirke beslutninger som påvirker deg selv. De fleste beslutninger som blir tatt i EU angår oss. Gjennom EØS-avtalen må vi rette oss etter vedtak fattet i EU. For å ha innflytelse og påvirkning over vår hverdag må vi være der beslutningene fattes. Bare medlemskap gir medbestemmelse. EU sikrer også rettigheter for den enkelte borger og for minoritetsgrupper som ellers ikke ville vært innført i mange av EUs medlemsland. I en tid med stadig sterkere amerikanisering og globalisering er EU også den sterkeste forsvarer av europeisk kultur.

2. Samarbeid - er når du går sammen med andre for å løse problemer og møte utfordringer. I tiden etter den andre verdenskrig var det det økonomiske samarbeidet som brakte Europa på fote igjen med økt velstand og velferd for innbyggerne. Etterhvert omfatter EU-samarbeidet stadig flere politiske felter. I EU påtar medlemslandene seg både rettigheter og plikter. Det er ikke mulig å velge bare de elementene som man selv har fordel av. I vår tid trenger vi nye politiske institusjoner som kan hamle opp med utfordringene fra globaliseringen. EU er en slik institusjon.

3. Sikkerhet - er din rett til å leve i fred uten frykt for krig, kriminalitet eller ødeleggelse av miljøet. Miljøproblemene kjenner ikke landegrenser. EU har en bærekraftig utvikling som ett av sine fremste mål. I EU avgjøres miljøspørsmål ved flertallsavgjørelser. Dermed kan ikke sinkene i Europa få bestemme over miljøpolitikken slik tilfellet er i FN. EU en garantist for et grønt og bærekraftig Europa. Samtidig har EU vært av avgjørende betydning for at gamle fiender i Europa har holdt fred med hverandre og utviklet et forpliktende samarbeid i alle årene som har gått siden andre verdenskrig. De siste årene har EU også samordnet sine krefter i kampen mot kriminalitet.

4. Solidaritet - er når du tenker lenger enn din egen lommebok. EUs utvidelse østover er det største solidaritetsprosjektet i Europas historie. Fram til 1989 ble befolkningen i Øst-Europa undertrykt av kommunistiske regimer. EU-medlemskap vil styrke deres nyvunne demokrati og sikre velferden. EU er også opptatt av andre områder av verden. De 48 fattigste landene i verden får nå tollfri adgang til EUs indre marked for sine varer. Slik bidrar EU til velferdsutvikling i sør. (Dette er egenltlig ikke helt riktig, for når EU åpner for fri toll for nesten alle land vil også der rike landene få fri tilgang til markedene. Da vil ikke de fattigste landene klare å konkurrere med varene fra de rikere landene, og tiltaket vil ikke ha noen nytte. Dessuten vil bistandspengene som Norge vil gi gjennom EU bare gå til fattige land i Europa og ikke andre u-land som kanskje trenger det mer.)

Argumenter imot (Skrevet av Helle Hagenau):
1. Kampen mot EU er en kamp for folkestyre. Vi vil styre vår egen hverdag og forme vår egen framtid. Hvis vi går med i EU aksepterer vi at EUs lover går foran Grunnloven og alle andre norske lover. EU beveger sig mot å bli en føderasjon, en superstat. Det lages felles regler på flere og flere områder, uavhengig av de stor forskjellene i kultur, språk, klima, næringsgrunnlag og politisk tradisjon. Medlemslandene blir i stadig sterkere grad underlagt de overnasjonale unionsorganene. Slik flyttes makten lenger bort fra de som beslutningene angår, bort fra folk flest.

2. I EU blir lovene vedtatt at Ministerrådet som ikke er et folkevalgt organ, men består av en statsråd fra hvert medlemsland. Rådet fatter vedtak bak lukkede dører uten at vælgerne har innsyn i beslutningsprosessen. Det står ikke ansvarlig overfor noe folkevalgt organ, verken i EU eller medlemsstatene. Miunisterrådet kan heller ikke stilles til ansvar eller kaster af velgerne i EU. Dette bryter med grunnleggende demokratiske prinsipp.

3. Vi må sikre våre etterkommere et levende miljø. EU setter hensynet til markedskreftene foran hensynet til miljøet og folks helse og derfor er ikke EU et egnet redskap til å løse miljøproblemerne. EUs økonomiske politikk og det indre marked gir mer forurensning og utarmer naturressursene. Norge fører ikke i dag en miljøpolitikk til etterfølgelse på alle områder, men som EU-medlem ville vi miste muligheten til å stille strengere miljøkrav og være foregangsland i miljøpolitikken.

4. Vi må redusere forskjellen i levekår mellom folkegrupper innad i land og mellom land. EU viser ingen evne til å løse disse problemene, men bidrar tvert imot til å forsterke dem. Innad i EU øker forskjellene mellom folk og det er høy arbeidsledighet. EU er først og fremmest en konstruksjon som skal sikre økonomisk vekst i EU. Den internasjonale solidariteten må vike for dette målet. Som et lite og selvstendig land har Norge særlige forutsetninger for å spille en aktiv meglerrolle i internasjonale konflikter. EU-medlemskap vil begrense denne muligheten.

5. EUs pengeunion (ØMU) legger gjennom den såkaldte vekst- og stabilitetspakten klare føringer på nasjonal budsjettpolitikk. Her forplikter landene seg blandt annet til ikke å ha budsjettunderskudd som overstiger tre prosent av BNP. Rentenivået skal ikke lenger bestemmes nasjonalt, men derimot av en felles sentralbank som skal være uavhengig av politiske styringssignal. Dette er alvorlige inngrep i det enkelte land sin økonomiske handlefrihet.

Jeg havnet på nei-sida, selv om det også var mange gode argumenter for. Men alt i alt tror jeg det er best for Norge å ikke melde seg inn. (Dette mener også KRFu hvis noen lurte). Men hva synes du? Svar på spørreundersøkelsen til venstre <--

Her er noen fine vårbilder=)

Soloppgang

Krfu-konferanse i Hemsedal

Forrige helg var jeg på Krfu-konferanse. Den var i år i Hemsedal og jeg reiste sammen med noen andre Krfu-ere fra Framnes. Øyvind var der også sammen med noen fra Telemark-Krfu. På konferansen lærte jeg utrolig mye om hvordan politikk fungerer og om forskjellige tema som sto på dagsordenen. Blant annet EU, skolepolitikk, menneskehandel og prostitusjon, abort, aktiv dødshjelp og miljøpolitikk. Det var en utrolig bra konferanse med mange bra temaer. Kommer til å skrive mer om noen av disse temaene seinere. Krfu anbefales i hvert fall på det sterkeste!

Her er noen bilder fra konferansen:






Festkveld:

Her er noen bilder av Totto, familiens lille gutt=)

Den norske kirke; herre i eget hus?

Statskirkeordningen har eksistert i Norge siden reformasjonen i Danmark-Norge i 1537. 83% av den norske befolkningen er medlem, og mange tusen døpes og konfirmeres hvert år. Men etter at Gjønnes-utvalget la frem sin utredning om statskirkeordningen og høringsfristen for Kirke- og kulturdepartementet gikk ut 1. desember 2006, har debatten om skillet blitt svært aktuell og er godt i gang.

I dag har Kirke- og kulturdepartementet ansvar for Den norske kirke. De har ansvar for presteskapet, bispeutnevnelser, bispedømmerådet og kirkerådet. Forvaltningen av kirkelig lov- og regelverk er det også Kirke- og kulturdepartementet som bestemmer. På toppen av alt dette sitter Trond Giske som Kirke- og kulturminister. Dette fungerer ytre sett ganske godt. Kirken får penger fra staten, staten får bestemme over det største trossamfunnet i Norge, og alle skal være lykkelige. Men det er bare hvis man ser bort i fra de som stadig vekk må gi slipp på verdiene sine fordi staten ikke alltid har de samme verdiene som Bibelen. Man må innrømme at det er litt merkelig at staten skal bestemme over alle de kristne som vil være medlem av den største kirken i Norge. Riktig nok er det bare de 50 % av regjeringen som må være medlem av Den norske kirke, som er kirkestatsråder, men de trenger ikke å bekjenne at de er kristne. Det er da man kan si at kirken ikke er herre i sitt eget hus.

På en annen side får Kirken bestemme mye selv også. Det er bare nå snakk om utnevnelser av biskoper og proster som kirken ikke får bestemme selv. Men nå er også de store og vanskelige temaene som homofile prester og kjønnsnøytral ekteskapslov i debatt, og kirken må kanskje bøye seg etter staten når det gjelder dette også. Og siden statskirken er en kirke av staten er det ikke så rart at staten også må få bestemme. Men det er nettopp derfor mange synes man burde avskaffe statskirken. Det sier seg selv at det er vanskelig å forene Gud og staten. Staten har ikke de samme verdiene og meningene som de fleste i kirken har. Abortloven er et godt eksempel på en slik konflikt.

En annen ting som kan få en til å lure på om staten er den beste til å styre kirken, er at de fleste prestene som stiger fortest i gradene og gjør lengst karriere i Den norske kirken, er de som ikke tar opp de mest provoserende teologiske spørsmålene.

Hvis vi avskaffet statskirken, hva ville skje med medlemmene? Undersøkelser viser at ca 26 % av dagens medlemmer vil melde seg ut av Den norske kirke hvis stat og kirke skilles, mens 18 % er usikre. Dette vil bli et stort tap for Den norske kirke, og både staten og en stor del av befolkningen vil da sannsynligvis miste mange viktige verdier.

En annen ulempe ved å skille stat og kirke er at medlemmene da må betale medlemkontingent. Bare det lille faktumet vil sannsynligvis gjøre at mange melder seg ut. En ting som i hvert fall kan skje, er at et skille vil gå ut over kirkebenkene på julaften. Men det må nødvendigvis ikke være så negativt. Mange som går i kirken ved slike anledninger, går ikke fordi de vil være nær Gud, eller fordi julen egentlig dreier seg om Jesus. De går fordi det er tradisjon og koselig. At statskirken blir avskaffet, vil føre til at mange flere må ta klart standpunkt til hva de egentlig vil være medlem i ,og for hva de står for. Det vil skape mer bevissthet blant den norske befolkningen. I dag følger de fleste bare strømmen, og mange blir automatisk registrert i Den norske kirke når man blir registrert i folkeregisteret.

Et annet viktig religiøst argument er at et skille av stat og kirke vil ha mye å si for de aktive kristne, og kirken vil kanskje våkne mer i forhold til at de må ta vare på medlemmene sine. Nå til dags er det få menigheter som jobber aktivt for å reformere for eksempel gudstjenesten slik at flere vil delta. Men på en annen side er kirken vi har i dag, en veldig åpen kirke, en folkekirke, der folk føler at de kan gå selv om de ikke hører til i menigheten. Det er fare for at det kan bli mer enhet i menigheten, og at ”vanlige” folk ikke føler at de passer inn, og derfor ikke kommer på gudstjenester.

Man må ikke nødvendigvis ha enten eller. Undersøkelser viser at flertallet vil ha en mellomting; en nasjonalkirke som har mye mer selvstendighet, og større rettslig likestilling i forhold til andre tros- og livssynsgrupperinger. Mye tyder på at det er dette som i fremtiden kommer til å bli løsningen. Men uansett må vi klare å innrømme svakhetene med løsningen som blir valgt, slik at den kan fungere.

Jeg synes i hvert fall bestemt at stat og kirke bør skilles. At staten som ikke har de samme verdiene og meningene som kirken, skal bestemme over kirke og ha ansvar for den, høres ulogisk ut for meg. Jeg tror det hemmer troen vår og Guds vilje i Kirken. I en artikkel i Aftenposten avslutter Elin Ørjasæter (skribent og personaldirektør) med å si: ”Få statskirken splintret i tusen forskjellige biter snarest mulig, fordi det vil styrke troen”. Det er jeg helt enig i. En nasjonalkirke vil kanskje også fungere, men jeg stemmer for fullstendig selvstendighet og en kirke som ikke blir styrt av personer som ikke kirken har noe innflytelse over. Jeg håper i hvert fall at ikke løsningen blir at en statsråd alene skal styre viktige områder innenfor kirken, en slags erkebiskop, hvis kirken ikke har noen innflytelse på hvem denne personen blir.

Kilder (hentet den 31.01.08):
- Aftenposten, 01.02.06: Fra statskirke til nasjonalkirke, av Ingvill Thorson Plesner: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1211287.ece:
- Aftenposten, 06.02.06: Skille gir medlemsflukt, av Kristine Meek: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1215200.ece
- Aftenposten, 02.02.06: En kirke uten innhold, av Elin Ørjasæter http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1212489.ece
- Kirken.no: om den norske kirke

Drageløperen

Ja, nå skal jeg endelig oppdatere bloggen min:p Skal prøve å være flinkere i fremtiden.

Jeg og Ingrid Hugdal var for en stund siden og så Drageløperen på kino i Bergen. Den er basert på den internasjonale bestselgeren Drageløperen av Khaled Hosseini. Historien foregår i Afghanistan og handler om to gutter som tilhører foskjellige folkegrupper. Hassan er tjeneren til Amir, men de er likevel bestevenner. Vennskapets deres settes imidlertid på prøve når problemet med at Hassan tilhører en mindre ansett folkegruppe, blir satt på prøve. Så invaderer Sovjet Afghanistan og Amir og faren hans må flykte til USA. Først mange år etter får Amir sjansen til å gjøre opp for seg, men det på en litt annen måte enn han hadde tenkt...

Jeg synes filmen var vanvittig bra og rørende. Historien kommer godt fram og omgivelsene og rollene er akkurat slik jeg forestilte meg dem. Regissøren klarer å få fram budskapet i historien, men jeg savner litt mer om hovedbudskapet om tilgivelse og samvittighet. Men alt i alt var det en utrolig bra film, og den anbefales på det sterkeste! Men vær forberet på både tårer og latter;)

Nå har jeg opprettet blogg:p

Hei alle sammen!


Nå har endelig jeg også fått meg egen blogg:D Skal prøve å skrive så ofte jeg kan:p


Jeg kan i hvert fall love dere at det kommer til å dukke opp en filmanmeldelse av Drageløperen i nærmeste framtid. Jeg og Ingrid skal nemlig se den på kino på lørdag:D Det kommer nok også til å ligge ute en del bilder av familiens nye familimedlem:

Totto, vårt nye familiemedlem:D